étymologie et compléments
- de tacon, avec le suffixe -ejar
taconejar
[verbe du premier groupe — -j-/-g-]
- prononciations
- l., p. : [takuneˈd͡ʒa]
verbe intransitif
- variante de taconar
- R1 : Mistral 1879
- R2 : Cantalausa 2002, Gonin et Gaubert 2012
étymologie et compléments
taconejar
[verbe du premier groupe — -j-/-g-]
verbe intransitif